Lei av London, Bangkok eller New York? Eller er du kanskje på utkikk etter et nytt og spennende reisemål? Etiopia et alternativ som har mye å by på til en rimelig penge for den eventyrlystne. Å komme seg til Etiopia er en enkel oppgave. Ethiopian Airlines har åpnet direkteruter fra Stockholm, London og flere andre europeiske byer. Med hovedstaden Addis Abeba som utgangspunkt er det forbindelse mot Kenya og Tanzania, ved å enten sitte flere dager i buss eller å ta direktefly. Tja, hvis du i det hele tatt har tenkt til å bevege deg videre.
Addis Abeba. Det naturlige utgangspunktet.
I Addis Abeba er det hopevis av rimelige hoteller å velge mellom. En liten kikk i Lonely Planet viser et turistvant utvalg. På de rimeligste hotellene ligger prisene på rundt 50-100 kr natten for et rom med dusj og toalett. Det finnes såklart mer fasjonable alternativer som Hilton Hotel eller luksuriøse Sheraton Hotel, men komfort og aircondition koster skjorta (så hva er vitsen?). Hvis ikke hotellet har tilhørende bar og restaurant er det nok av spiserier i byen som tilbyr etiopias nasjonalrett Injera. Injera er et pannekakelignende brød, det serveres med kjøtt og forskjellige sauser som tilbehør. Det er utallige varianter av denne fortreffelige retten som spises med høyre hånd (skikken er at venstre hånd brukes ved toalettbesøk). I Addis Abeba står det gjerne også pasta, risretter og burgere på menyen, men rundt omkring i andre deler av landet er tilbudet stort sett Injera og andre lokale spesialiteter fra etiopisk cuisine. Om du er tørst så ikke glem å smake nasjonaldrikken i Etiopia, Tej, en alkoholinnholdig honningbasert væske som fort får smilebåndet på plass. Piazza Area er det mest populære området i Addis Abeba hvor flere hoteller og restauranter ligger en kort gåtur unna. Området ligger også godt strategisk plassert for daglige ekspedisjoner. Får du utrolig lyst på en pizza er The Old Mill House virkelig å anbefale. Det er en koselig restaurant i tiende etasje som ligger litt i utkanten av byen. De har æren av å servere byens beste pizzaer i rolige omgivelser og med panaoramautsikt over byen. Nam nam.
Haile Gebrselassie
Tidlig om morgenen, når det fremdeles er morgenfrost og livet i gatene enda ikke har begynt, løper puljer med barn og trener. Barna trener for å bli like raske og utholdne som deres store forbilde, legenden og langdistanseløperen, Haile Gebrselassie, også kjent som Emperor Gabe blant sin fanskare. Haile Gebrselassie er med jevne mellomrom frontfigur i de store og populære maratonløpene som blir avholdt i Addis Abeda, en ære han deler med andre store helter som Kenenisa Bekele og Belayneh Dinsamo. Maratonet i Addis Abeda er uhyre populært og det kan være opptil femti tusen deltakere. Hvis lykken smiler (og pengene snakker) er det godt mulig å få en billett, selv om turister vanligvis i utgangspunktet ikke får lov til å delta. Har du æren, og ikke minst gleden, av å avslutte maratonet løpende inn trimfbuen på Addis Abeba Stadium, får du et ufravikelig bevis på prestasjonen i form av t-skjorte og en medalje. Har du derimot ikke muligheten, eller har en god unnskyldning på plass, er det såklart lov til å sitte på sidelinjen og observere. Det er bare å finne seg et bord og bestille en kopp eller tre med kaffe. Livet i og rundt maratonet er et spetaktulært syn som må sees.
The National Museum
Videre er attraksjoner som The National Museum verdt et besøk. Her finner du blant annet en flott samling med fossiler, en samling med nasjonal kunst, historiske potter og kar, gamle regenters originale klær, rustninger og kroner brukt av blant annet Haile Sailasse, som satt ved makten i tidsrommet 1916-1974. Den berømte regenten slo tilbake Italia i deres okkupasjonsforsøk på slutten av 1930-tallet og befestet dermed sin udødelige status som Etiopias frelser. Opphavsmannen til rastafarikulturen, elsket av etiopere og potrøykere verden rundt, har til og med et museum i norske Hamar tilegnet sitt gode navn og rykte. Museumet ble opprettet etter sigende fordi at han på et statsbesøk kom kjørende gjennom gågaten i Hamar og kastet penger til en ekstatisk ansamling nordmenn. Men selve kronjuvelen i samlingen til National Museum er utvilsomt Lucy, navngitt etter Beatles sangen Lucy In The Sky With Diamonds. Lucy er et 3,2 millioner år gammelt fossil av en hominid, en oppreist menneskeape. Hun ble oppdaget i 1974 nær Awash River, elveleiet ligger vest for Addis Abeba og er et mekka for arkeologer, flere viktige fossiler er blitt funnet der. Funnet av fossilene til den kun 110 cm høye skapningen var sensasjonelt, det utfylte et hull i kunnskapen om menneskets utvikling og opprinnelse.
Ikke fasinert av knokler og støvete klær?
Er du ikke av typen som lar deg fasinere av knokler og støvete klær? Fortvil ikke, det yrer av andre, mer levende, kulturelle tilbud. Et alternativ er blant annet en av de mange klubbene hvor dansegrupper utøver de mange tradisjonelle dansenene, tilskuerene lar seg ofte rive med. Det er flere gode stemningsfylte jazzklubber og utesteder som kan tilby danseband og karismatiske sangere med godt humør. Her har man gjerne anledningen til å sitte og nyte et glass vin. Skulle ikke dette tilfredsstille en rastløs sjel må vi bevege oss ut av byen. Et opphold i Addis Abeba kan alene gjøre turen verdt, med sine tolv millioner innbyggere er det nok av mennesker å møte og kaffeer å besøke, men når man først har anledningen, hvorfor ikke kikke litt rundt? For å få en oversikt over attraksjonene som ligger i området rundt Addis Abeba er det en god ide å begynne på det lokale turistkontoret. De kan hjelpe med å organisere en tur med jeep akkompagnert av en godkjent guide, men her kan man også være litt kreativ på egenhånd, hvis du har tid og krefter. Det er ofte andre reisende som leter etter en partner å dele utgiftene med, du kan som regel treffe dem i hotellbaren eller så har de ofte hengt opp en lapp et eller annet sted på hotellet. Muligheten viser seg for den som vet å gripe den. Det er mange private guider som kan tilby en tur, men her lønner det seg å være litt oppdatert angående pris på forhånd. Det må understrekes at dette neppe er godkjente guider, så det innebærer en viss risiko for at prisen er ukorrekt eller at du blir svindlet på andre måter, men ofte er det bare noen sultne sjeler som så gjerne vil tjene til livets opphold.
Awash National Park og Nazret kan nevnes som en enkle utflukter, men nærmere beskrivelse trengs ikke. Dette er flotte naturområder som er verdt turen og ligger i umiddelbar nærhet til Addis Abeba.
Stammekultur
Helt sør i landet ligger Omo National Park hvor du kan oppleve noen av de mange stammekulturene som fremdeles er veldig levende. En spetaktulær opplevelse blir det garantert. Disse stammemenneskene skiller seg veldig ut fra den vanlige etioper med sin særegne klesstil og levemåte. De er naturens mennesker som bor og lever med den. De treffes på markeder hvor det handles med mat, men også, spesielt, ornamenter og lignende. Det er her turister får anledningen til møte dem og observere den veldige annerledesheten stammene representerer. Dagsturer til markedene går med innleid jeep og guide, eller med tommel og buss. Markedene avholdes alle dager i uken av stammene som er åpne for besøk. Med sine særtrekk gir de en variert opplevelse av Etiopia, her er det fargesprakende antrekk og et yrende liv i full mundur. En seriøs guide vil også gi deg et innblikk i skikkene og forholdsreglene ved et besøk. Amar-stammen, for eksempel, er ikke så begeistret for å bli fotografert, da de mener at sjelen blir fanget. Hos Hammer-stammen derimot, som regnes for den mest turistvante, er det blitt en stor inntektskilde å selge fotografier hvor de nærmest poserer med den besøkende. Ikke at dette sier noe om integriteten til de respektive stammene, for er det noe som er sikkert så er det at det er en stolt kultur.
Det går en historie om en vellykket forretningsmann fra Japan som søkte sjelero og fikk innpass hos en av stammene (hvilken sier historien ingenting om). Han kastet klærene, malte kroppen, utførte ritualer som å drikke okseblod med stor entusiasme, og levde ellers et enkelt liv etter deres levesett. Etter en tid ble han meget begeistret for en kvinne, så begeistret at han anmodet stammens overhode om å få lov til å gifte seg med henne. Den forelskede beileren la ut om alle verdiene han besatt hjemme i Japan, men da stammens eldre ba om å få vite hvor mange kuer han eide kom han til kort. Japaneren kunne protestere alt han ville, men eiendom og penger kunne ikke veie opp, uten kuer hadde han ikke mye å tilby en hustru. Slukøret, og misforstått, vendte han hjem til Japan og hverdagen. Sikkert nok en erfaring rikere.
Reprasentativ er nok ikke denne anekdoten for resten av Etiopia. Som i store deler av verden har kristendommen også funnet veien dit, og det skjedde for svært lang tid siden. Faktisk var Etiopia det andre landet i verden som ble kristnet. Den ortodokse kristendommen er fundamentet i den koptiske kirken, som har vært selve pilaren i den etiopiske ryggraden i et par milenniumer gjennom tykt og tynt. Unntakene er en muslimsk minoritet i Somaliland, og naturdyrkelsen hos de tidligere nevnte stammene. Det religiøse aspektet har bært frukt, i form av forbløffende flotte kirker og vakker kunst. Selve sentrumet for religionhistorien i Etiopia er i nord. Aksum og Lalibeba er byene hvor pilgrimmer og andre nysgjerrige tilreisende fra hele verden reiser til. Den hellige gral ble visstnok i sin tid fraktet hit og begravd under en av kirkene og J.R.R Tolkien lot seg inspirere av de sagnomsuste stedsnavnene til sine litterære verk. Religiøs erfaring forutsettes dog ikke for å kunne la seg forbløffe av de slående vakre, og samtidig, undringsvekkende kirkene som er urgamle og hogd ut i fjellet for hånd! Det er også verdt å besøke byen Gondar, hvor du finner de eneste middelalderborgene i Øst-Afrika.
Simien Mountains
En liten tur nordover fra Gondar ligger fjellgruppen Simien Mountains. Det høyste punktet er Ras Dejen som med sine 4620 meter er det fjerde høyeste fjellet i hele Afrika. Det majestetiske fjellet er omgitt av en like fantastisk natur. Simeien Mountains National Park er tilholdssted for bavianer, endemiske fuglearter, ulver, og alskens ville dyr. Den utrydningstruede og utrolig flotte Wala Ibex’en, en slags fjellgeit, finnes ingen andre steder enn i Simien Mountains National Park. Det finnes også en omstreifende løve som sniker rundt i landskapet, den blir sjeldent observert, men brølene kan høres fra lange avstander. Den frodige naturparken, som kan ta pusten fra selv den mest innbarka og turvante fjellape, kom på FNs verdensarvsliste i 1978, og etter at flere arter opplevde en nedgang i levedyktige populasjoner kom parken på FNs liste over truede verdensarvssteder i 1996. Det går stier gjennom hele parken. Langs stiene møter man på flere landsbyer, dette er ofte etterlevninger fra de etiopiske jødene som flyktet opp i fjellene etter å ha blitt forfulgt av de kristne herskerene på 1500-tallet. Det arrangeres guidede turer opp i fjellheimen fra den lille fjellandsbyen Debareq. Her kan du leie erfarne guider som tar deg med til hest eller fots.
Etiopia har nok noen av de mest veldholdte og turistvennlige nasjonalparkene i Afrika sett under ett. De er godt subsidiert av både staten og internasjonale organisasjoner pågrunn av at de bevarer et ellers så truet økologisk og kulturelt mangfold.
En stolt kultur
Økonomisk og politisk regnes Etiopia for å være et av de mest stabile landene i Afrika. De har aldri har vært okkupert. Italia forsøkte i 1936, men holdt bare skuta proforma i to år før de ble kastet ut under ledelse av, som tidligere nevnt, Haile Sailasse. En gang gikk Etiopia under navnet Abyssinia. Det var et mektig, men lukket rike, regjert av sterke dynastier og det er kun godt og vel hundre år siden dødstraff for innvandrere ble avskaffet. Disse historiske faktum har bevart stoltheten i den etiopiske folkesjelen. Riktignok har det inntil nylig vært en etiopiskledet styrke i Somalia i freds ærend, og utbryterstaten Eritrea står som et uavsluttet kapittel i landets historie, samt en borgerkrig eller to. Ikke minst er hungersnøden som herjer med jevne mellomrom heller ikke ufravikelig, men alt i alt går det bedre. Korrupsjonen har blitt lavere og håpet høyere. Det skal ihvertfall ikke stå i veien for litt turisme, fordi med turister kommer det sårt tiltrengt kapital til landet, og ikke minst åpenhet og oppmerksomhet rundt et lands elementære tilstand. Etiopia er et trygt og sikkert land å reise i hvis man tar forholdsreglene man alltid tar på tur. Det er viktigst å være forberedt med henblikk på vaksiner og gjerne god antibiotika som kan være litt vanskelig å oppdrive ute på allfarsvei. Menneskene er åpne, vennlige og gjestfrie, og ikke minst nysgjerrige. Spesielt nysgjerrige er de ute på landsbygda hvor turister er et mer sjeldent syn.
Betlehem og vannflaskene
I en sliten buss midt i mellom Abra Minch og Djinka satt undertegnede, spent på å oppleve de tidligere nevnte stammene og sliten etter en lang reise, da en ny verden plustelig åpenbarte seg. I et goldt men paradoksalt frodig landskap lå det velbygde hytter av strå tatt ut av en utdatert barnebok. En hær av nakne barn løp alt de maktet ved siden av bussen og ropte noe uforståelig. Hva var det de ropte? Ved siden av meg var det en stemme, som senere fikk vites å hete Betlehem, som visste svaret. De ville ha de tomme vannflaskene. Vannflasker? Flasker skal de få! Da tomgodset var kastet til de jublende barna skled blikket sakte mot en enkelt, full, to liters-flaske med Abyssian Water. Væsken ble konsumert og flasken byttet hender, det var et lettkjøpt betingelsesløst smil. For en som er bortskjemt på basale goder er det berikende å reise samtidig som man lærer. I ettertanke er det slike ymse historier fra virkligheten som gjør at organisasjoner som Redd Barna og SOS Barnebyer fortjener all den oppmerksomhet og ros som kan gis.
Praktiske opplysninger
Tretten måneder med soskinn. Etiopia følger den koptiske kalenderen, de byttet aldri til den gregorianske. Dette kan by på misforståelser fra tid til annen, men (for å gjøre en lang historie kort) viktigst av alt består et år av tretten måneder. Med en liten porsjon fantasi og velvilje gjør det Øst-Afrikas knutepunkt til en oase i tiden. Og når resten av verden sier at nå er det formiddag eller midnatt, og dermed mener at nå er klokka tolv, da mener de egentlig at klokka er seks i Etiopia. Det kan være litt forvirrende i begynnelsen, men det går seg til, nei det gjør det ikke, det er et komplekst system. Bare se på klokka.
Addis Abeba ligger 2000 m.o.h. og har en nokså bedagelig tempratur året rundt, men det er ikke tilfellet i resten av landet hvor det stort sett er veldig varmt og tørt. Regntid er det også et par måneder fra oktober. Etiopere er veldig ordentlige i klesveien og går gjerne i bukse og skjorte selv om det er førti grader. Det forventes av besøkende at de også er respektivt kledd, bar overkropp er ikke populært. Det er verdt å ta en kikk i Lonely Planet om emnet.
Internettforbindelsen er ikke så veldig god, særs dårlig egentlig, overalt, utenom i Addis Abeba. Internettkafeer er ikke uvanlig, men vær tålmodig. Nå skal det legges til at nettet bygges ut og blir forbedret hele tiden.
Visum kan nå kjøpes ved ankomst til Addis Abeba. Det koster 20 dollar og er en veldig enkel prosess. Slik var det ikke før 2008, men slik er det nå! Ikke noe papirarbeid og styr. Det bare å betale, stemple, og spassere videre.
Du leser det nok ikke i Lonely Planet eller på UDs landsider, men det er uunværlig å ha med lommelykt i sekken. Strømmen har en tendens til å kuttes og selv om stearinlys ofte ligger på hotellet er det mye mye mer stas med lommelykt.
Til slutt har Lonely Planet blitt nevnt så mange ganger at det ikke kan unngås å anbefale den. Selv om det er noen av kapittlene som er litt utdaterte er den veldig god, og litt svikt kan man tåle, det er nok den eneste reisehåndboka om Etiopia å oppdrive!
God tur!